www.norskboka.no

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
  • forklare grammatiske særtrekk ved norsk språk, sammenlignet med andre språk.

 

Teksten nedenfor   er kjent for de fleste enten de regner seg som kristne eller ikke. Med unntak av den tyrkiske versjonen   vil mange forstå mye av disse  tekstene selv om de er gjengitt på språk man ikke har lært. Det vil ikke være rart hvis en som snakker norsk, forstår mye  av den tyske teksten selv om man ikke har hatt tysk på skolen.   På samme måte ville en franskmann antakelig skjønne mesteparten av den spanske  teksten. Norsk, tysk,  spansk  og fransk er eksempler på indoeuropeiske språk. Indoeuropeisk er et språk som kanskje går mer ca 3000 år tilbake, og som blant annet norsk slekter tilbake på (se på språktreet). 
Når vi skjønner mer av den tyske enn av den spanske  teksten, henger det igjen sammen med at tysk i likhet med norsk er et germansk språk. Fransk og spansk er derimot romanske språk i likhet med italiensk  og rumensk.
Når tyrkisk virker så fullstendig uforståelig, henger det sammen med at det  ikke er et indoeuropeisk språk, men hører til den altaiske språkfamilien. Mongolsk er et annet eksempel på altaiske språk. Til sammen regner man med at det er nesten 7000 språk som fortsatt snakkes på jorda idag. Vi tenker kanskje på norsk som et lite språk, men det ligger faktisk på 112. plass i følge http://www.ethnologue.com/. Det største språket i verden er kinesisk.

Målet i læreplanen går ut på at man skal forstå hvordan norsk er bygget opp. Da kan det være lurt  å se litt på oppbygningen av andre språk. Kanskje du vil finne det lettere å lære flere fremmedspråk når du har en grunnleggende forståelse av noe av det som gjør språk like og/eller forskjellige? Vi skal i denne teksten se på:

  1. Forskjellen mellom såkalte analytiske og syntetiske språk
  2. Varianter av syntetiske språk
  3. Ordstilling
  4. Kjønn
  5. Tonemspråk
  6. Ortofone språk
  7. Vi skal også se på språk og "høflighet"

 

 

Norsk Tysk Spansk Fransk Tyrkisk
9. Vår Far i himmelen!
  La navnet ditt helliges.
  
10. La riket ditt komme.
 La viljen din skje på jorden slik som
 i himmelen.
11.Gi oss i dag vårt daglige brød,
 12. og tilgi oss vår skyld,
 slik også vi tilgir våre skyldnere.
13. Og la oss ikke komme i fristelse,
  men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
        Amen.

(Kilde)
 

9.Vater Unser im Himmel,
Geheiligt werde dein Name,
10. Dein Reich komme,
Dein Wille geschehe,
wie im Himmel so auf Erden.
11. Unser tägliches Brot gib uns heute.
12. Und vergib uns unsere Schuld,
wie auch wir vergeben unseren Schuldigern.
13. Und führe uns nicht in Versuchung,
sondern erlöse uns von dem Bösen.
Denn dein ist das Reich und die Kraft
und die Herrlichkeit in Ewigkeit.
Amen

(Kilde)

 

9, Padre nuestro, que estás en el cielo,
santificado sea tu Nombre;
10. venga a nos tu reino;
hágase tu voluntad en la tierra como en el cielo.
11. Danos hoy nuestro pan de cada día;
12. perdona nuestras ofensas,
como también nosotros 13. perdonamos a los que nos ofenden;
13. no nos dejes caer en la tentación,
y líbranos del mal.

(Kilde)

9. Notre Père, qui es aux cieux,
Que ton nom soit sanctifié,
10. Que ton règne vienne,
Que ta volonté soit faite sur la terre comme au ciel.
11. Donne-nous aujourd'hui notre pain de ce jour.
12. Pardonne-nous nos offences
Comme nous pardonnons aussi à ceux qui nous ont offensés.
13. Et ne nous soumets pas à la tentation,
mais délivre-nous du mal,
car c'est à toi qu'appartiennent le règne,
la puissance et la gloire, aux siècles des siècles.

(Kilde)

 

9 `Göklerdeki Babamýz,
adýn kutsal kýlýnsýn.
10 Egemenliðin gelsin.
Gökte olduðu gibi,
yeryüzünde de senin istediðin olsun.
11 Bugün bize gündelik ekmeðimizi ver.
12 Bize karþý suç iþleyenleri baðýþladýðýmýz gibi,
sen de bizim suçlarýmýzý baðýþla.
13 Ayartýlmamýza izin verme.
Kötü olandan bizi kurtar.
Çünkü egemenlik, güç ve yücelik
sonsuzlara dek senindir.
Amin.'

(Kilde)

 

Analytisk eller syntetisk språk?

En måte å kategorisere  språk på, er å se i hvilken grad  språket er "analytisk" eller "syntetisk". På norsk legger vi til endelser på substantivet for å få frem at substantivet vi snakker om er i flertall - ikke entall.
Eksempel: en bil - mange biler. Dessuten forteller endelser om  bestemthet eller ubestemthet;  bilene eller biler

 På engelsk har man såkalt flertalls-s. Eks. many cars, men for å uttrykke bestemthet putter man ordet  the foran slik at det blir the cars. På norsk har man flere endinger; (bil, bilen, biler, bilene), mens man på engelsk bare har to varianter (car og cars). Som en start kan vi si at en måte å skille mellom språk er å se i hvor stor grad substantivene bøyes ved hjelp av endelser (suffikser)  eller forstavelser (prefikser) eller hvorvidt en uttrykker det samme med å bruke flere ord som vi så i engelsk der en altså brukte funksjonsordet the. Vi skal ta et eksempel fra norsk og fransk, og denne gangen se på hvordan man uttrykker framtid.
(fr.) Je donnerai - (no.) jeg skal/vil gi
På fransk uttrykker man altså framtid ved å "lime på" en endelse, mens man på norsk bruker et modalt hjelpeverb skal/vil, eventuelt at en sier "jeg kommer til å gi...". Som en foreløpig hypotese kan det se ut som om fransk er et mer bøyningsrikt språk enn norsk og engelsk mindre. I tillegg til å legge på en endelse som vi har sett i eksemplet med ordet "bil", har vi også på norsk det vi kaller for indre bøyning. "Mann" blir til "menn" i flertall. Så det er altså ikke så enkelt å formulere en regel om hvordan man danner en flertallsform i norsk.
Det er tilsvarende i måten en bøyer verb på. "Ha" blir til "hadde" i fortid (preteritum). Da kunne en jo tenke seg at verbet "gi", blir til "gidde" i preteritum, og ikke "gav". Og selv om dette er ikke er korrekt skriftlig norsk, er denne formen på full fart inn i det muntlige språket. Kanskje vi ser en tendens mot forenkling ut i fra prinsippet om svak verbbøyning (eks. kjøpe - kjøper - kjøpte) overtar for sterk verbbøyning (skrive - skriver - skreiv). Det samme kan vi kanskje si om substantivbøyning. Flertall av "mann" burde da bli hva?
Når det gjelder substantiv,  vil en i finsk vil man ha langt  flere mulige endelser enn i norsk.  På norsk får man fram betydningsnyansene ofte  ved å bruke preposisjoner. Tilsvarende vil eksempelvis det finske ordet for "skap" ha ulike varianter avhengig av kasus; kaappi ("skap), kaapissa (i skapet), kaaapista (ut av skapet), kaappiin (inn i skapet), kaapilla (på skapet) osv. Eksemplet nedenfor (hentet fra http://www.nifin.helsinki.fi/sprak/bli_kjent.pdf) viser hvordan en ved å bruke endelser kan si på ett ord det en på norsk trenger 10 ord til.

Finsk har 15 kasus, så her er det mange endelser å holde styr på på samme måte som utlendinger som skal lære norsk, sliter må å lære seg korrekt bruk av preposisjoner (Er det: "Jeg bor på Oslo."? Eller heter det "Jeg bor i Oslo."?). Eksempel på språk som ikke har den type bøyning (verken indre bøyning eller bøyning ved hjelp av endelser),  er kinesisk og vietnamesisk. De er derfor det vi kaller for analytiske språk. Engelsk er på sin side et språk som er mer analytisk enn norsk, mens fransk, finsk, samisk, swahili og tyrkisk er mer syntetiske språk enn norsk igjen. En vietnameser som lærer norsk vil antakelig ha problem med å oppfatte å oppfatte hvordan vi bøyer verb i tid ved hjelp av endelser (spise - spiser - spiste - har spist) ettersom de angir tid ved hjelp av andre typer funksjonsord eller at det framgår av sammenhengen. Vi nevnte her kasus, og norsk er da ikke et kasusspråk som finsk, tysk, tyrkisk osv. Som tidligere nevnt får vi fram ordfunksjonen på norsk enten ved hjelp av preposisjoner og eller ved hvilken rekkefølge ordet har i setningen.

Varianter av syntetiske språk

Vi ser hvordan man på norsk bøyer substantiv både ved hjelp av indre bøyning (a blir til e når "mann" bøyes i flertall) og ved hjelp av bøyningsendelse; bil/bilen - biler/bilene. Derimot bøyes ikke substantivet i ulike kasus slik som vi har sett i finsk. Vi har den samme type kasusbøyning i tyrkisk som i finsk. Det tyrkiske ordet "adam" i eksemplet nedenfor betyr forøvrig "mann".

  Entall Flertall
Nominativ adam adamlar
Akkusativ adami adamlari
Genitiv adamin adamlarin

Poenget ved dette eksemplet er å vise hvordan her en kan dele bøynings-endelsene opp i mindre biter. -lar uttrykker flertall, i-endelsen kommer på grunn av ordet står i akkusativ, og tilsvarende in-endelsen på grunn av genitiv-kasuset. Språk som har denne type endelser som består av mindre biter som hver har sin egen selvstendige funksjon, kaller vi for agglutinerende språk. En kan "lime på" en rekke endelser som hver seg har sin egen grammatikalske funksjon. Siden en i norsk har indre bøyning og i tillegg bøyningsendelser som utrykker flere trekk (entall/flertall, bestemthet/ubstemthet) sier en gjerne at norsk er et flekterende språk. Agglutinerende og flekterende språk er altså varianter av syntetiske språk.

Ordstilling

En kan betegne norsk som  et SVO-språk. Med det mener vi at subjektet (S) kommer først, deretter Verbalet (V) og så objektet (O) i en helsetning. Et eksempel vil illustrere dette:
"Per spiser laksen." og "Kona slår mannen."
Når vi her tar for gitt at det er Per som spiser laksen, og kona som slår mannen og ikke omvendt, er det fordi norsk som nevnt er et SVO-språk.
Noen hevder imidlertid at det vil være mer korrekt å kalle norsk for et V2-språk, fordi en kan lage setninger som ikke har har SVO-strukturen. Et eksempel på dette er "Igår spiste Per laksen." Med V2 menes da at verbalet står i andre posisjon i setningen.  Alle germanske språk med unntak av engelsk kan på samme måte klassifiseres som V2-språk.
Tyrkisk derimot er sammen med språk som japansk og latin et SOV-språk, det vil si at verbalet kommer til slutt, men en kan likevel på tyrkisk variere på rekkefølgen av subjekt og objekt. Hovedregelen er at ordet en ønsker å understreke, plasseres nærmest verbet. I tyrkisk i motsetning til norsk, har en kasusformer som gjør det tydelig hva som er subjekt og objekt. I norsk  vil ofte ordstillingen være det som signaliserer hva som er  subjektet (den som utfører handlingen)  og hva som er objekt.

Kjønn (genus)

Norsk har tre grammatikalske kjønn (ei bok, et hus, en bil)  med unntak av bergensk som bare har to, engelsk og tyrkisk har ingen grammatikalske kjønn, tysk har som norsk tre, og spansk og fransk igjen har  to grammatikalske kjønn

Tonem-språk

Tonem er ordskillende tonelag. På norsk har vi to tonemer. Vi skiller f.eks. mellom "bønder" (tonem 1) og "bønner" (tonem 2) i . Bruk av tonemer er ganske sjeldent i europeiske språk. Foruten norsk har bare svensk, baltiske språk og serbokratisk bruk av dette. Ellers er det vanlig i mange afrikanske språk. De fleste kinesiske dialekter har mellom fire og seks tonemer. Kantonesisk som kan betraktes som en kinesisk dialekt, har hele 12 ulike tonemer.

Norsk - et ortofont språk?

Litt forenklet kan vi si at at et språk er ortofont hvis det er høyt samsvar mellom talemål og skriftspråk.  Et av ankepunktene Ivar Aasen hadde mot det danske skriftspråket var at det var lite samsvar mellom de norske dialektene  og det danske skriftspråket.  De norske språkreformene har langt på vei fulgt det ortofone prinsippet. Likevel er det riktig å si at finsk er et langt mer ortofont språk enn norsk. Engelsk derimot er mindre ortofont. Når en så "låner" inn ord fra andre  språk, får en ofte et problem. Skal de fornorskes slik at det blir mest mulig samsvar mellom skrivemåte og norsk uttale. Bør da "pub" skrives "pøbb"?

Å være høflig gjennom språket

Hvordan være høflig og uttrykke respekt gjennom språket?  Tidligere i norsk, brukte man flertallsformer av personlig pronomen når man tiltalte folk i en del sosiale sammenhenger. Istedet for "Jeg så deg ikke", sa man "Jeg så Dem ikke." eller på nynorsk "Eg såg Dykk ikkje". På tysk skiller en fortsatt mellom  "Sie", og "du", og på spansk skiller en tilsvarende mellom "Usted" og "tu". Å lære et fremmedspråk, innebærer også at en må lære hvordan en bør tiltale andre personer for å uttrykke en passelig grad av høflighet og respekt. Å si "du" til en tysker når man burde sagt "Sie", kan oppfattes som grovt uhøflig. Hvorfor har de "høflige formene" forsvunnet fra norsk?

Oppsummeringsspørsmål

  • Hva er forskjellen på et analytisk og syntetisk språk? Er norsk analytisk eller syntetisk? (Begrunn svaret)
  • Hva mener vi med at tyrkisk er et "agglutinerende språk"?
  • I tysk kan substantivene stå i  fire kasus (nominativ, akkusativ, genitiv og dativ). På finsk har en hele 15  kasus?  Hvordan kan en i norsk "klare seg uten kasus"?
  • Hva menes med at norsk er et SVO-språk? Hvorfor foretrekker noen  heller å bruke betegnelsen V2-språk om norsk? Hvis du har tysk, fransk eller spansk, hva slags type ordstilling har man der?
  • Kinesisk opererer med 4-6 tonemer. Kan du tenke deg en grunn til at man i dette språket "trenger" tonemer, mens man i språk som f.eks. tysk ikke har tonemer?
  • Hvordan kan man forklare at de "høflige" tiltaleformene i norsk har forsvunnet?
  • I hvilken grad vil du si at tysk, fransk og/eller spansk er ortofone språk?

Diskuter!

  • Skulle vi følge det ortofone prinsippet for rettskrivning, burde ordene vi har hentet fra engelsk som "show" og "pub" skrives "sjåvv" og "pøbb". Er det grunner for at en ikke skal følge det ortofone prinsippet i slike tilfeller?
  • Hvor viktig er det når du som voksen skal lære et fremmedspråk å forstå grammatikken og oppbygningen av ditt eget morsmål?

Forslag til prosjektoppgave

  • Sammenlikn norsk med et annet ikke-nordisk språk. Er det elever på skolen som har andre morsmål, er det en god ide å ta for seg deres språk.Hva skiller språkene? Hva gjør dem like/ulike? (Se på ordforråd, ordstilling, verbbøyning, bruk av kasus osv.)
  • Hvis du intervjuer fremmedspråklige, prøv gjerne å finne ut hva de synes er vanskelig med norsk.
  • Prosjektet kan gjerne  legges fram som "sammensatt tekst", det kan være at du kan lage en podcast, en powerpoint (med tekst, bilde, lyd og/eller film), en nettside med bilder og lenker (bruk gjerne Google docs). Et alternativ kan også være at du lager en artikkel som du legger ut på din norskblogg hvis du har det. Da kan det være en god ide å "innkapsle film" som du først laster opp på Youtube eller liknende

 

For deg som vil vite mer

 

 



 

 

 

Leif Harboe - blogg: leifh.blogspot.com