www.norskboka.no

(VG1) Målet for opplæringen er at elevene skal kunne
  • gjøre rede for likheter og forskjeller mellom de nordiske språkene

 

Vestnordisk og østnordisk

Vi regner norsk, islandsk og færøyisk som vestnordiske språk, og svensk og dansk som østnordisk. Denne oppdelinga  er reint språkhistorisk og  går tilbake til ca 800-tallet, slutten på synkopetida. Idag vil de fleste si at norsk står nærmere svensk og dansk enn færøyisk og islandsk. Norsk, svensk og dansk har til felles at verbene ikke har ulike personendelser slik som færøyisk og islandsk har.

Personlig pronomen (her nominativ og akkusativsformene, færøyisk og islandsk har genitiv og dativ i tillegg)

  nynorsk bokmål dansk svensk islandsk færøyisk
1. person eg - meg jeg - meg jeg - mig jag - mig ég - mig eg - meg
2. person du - deg du - deg du - dig du - dig þú - þig  tú - tegú
3. person han/ho - ham/henne han/hun-  ham/henne han/hun - han?/hende han/hon - honom/henne hann/hún - /hana hann/hon - hann/hana
1. person vi/me - oss vi - oss vi  - os vi - oss við - okkur vit - okkum
2. person de - dykk dere - dere i - jer ni - er þið - ykkur tit - tykkum
3. person dei - dei de - dem de - dem de - dem þeir/þær - þa teir - teir

Nasjonalsanger

 

Norge  Danmark Sverige Island Færøyene
1. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
drømmer på vår jord.


7. Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet
så vi vant vår rett.

8. Ja, vi elsker dette landet,
som det stiger frem,
furet, værbitt over vannet,
med de tusen hjem.
Og som fedres kamp har hevet
det av nød og seir,
også vi, når det blir krevet,
for dets fred slår leir.
Der er et yndigt land,
det står med brede bøge
|: nær salten østerstrand :|
|: Det bugter sig i bakke, dal,
det hedder gamle Danmark
og det er Frejas sal,
og det er Frejas sal. :|
Der sad i fordums tid
de harniskklædte kæmper,
|: udhvilede fra strid :|
|: Så drog de frem til fjenders mén,
nu hvile deres bene
bag højens bautasten,
bag højens bautasten. :|
Det land endnu er skønt,
ti blå sig søen bælter,
|: og løvet står så grønt :|
|: Og ædle kvinder, skønne mø'r
og mænd og raske svende
bebo de danskes øer,
bebo de danskes øer. :|
Hil drot og fædreland!
Hil hver en danneborger,
|: som virker, hvad han kan! :|
|: Vort gamle Danmark skal bestå,
så længe bøgen spejler
sin top i bølgen blå,
sin top i bølgen blå. :|

 

 Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord
Du tysta, Du glädjerika sköna!
Jag hälsar Dig, vänaste land uppå jord,
/: Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna. :/

2
Du tronar på minnen från fornstora dar,
då ärat Ditt namn flög över jorden.
Jag vet att Du är och Du blir vad Du var.
/: Ja, jag vill leva jag vill dö i Norden. :/

3
Jag städs vill dig tjäna mitt älskade land,
din trohet till döden vill jag svära.
Din rätt skall jag värna, med håg och med hand,
/: din fana, högt den bragderika bära. :/

4
Med Gud skall jag kämpa, för hem och för härd,
för Sverige, den kära fosterjorden.
Jag byter Dig ej, mot allt i en värld
/: Nej, jag vill leva jag vill dö i Norden. :/

Ó, guð vors lands! Ó, lands vors guð!
Vér lofum þitt heilaga, heilaga nafn!
Úr sólkerfum himnanna hnýta þér krans
þínir herskarar, tímanna safn.
Fyrir þér er einn dagur sem þúsund ár
og þúsund ár dagur, ei meir:
eitt eilífðar smáblóm með titrandi tár,
sem tilbiður guð sinn og deyr.
              :; Íslands þúsund ár, ;:
eitt eilífðar smáblóm með titrandi tár,
sem tilbiður guð sinn og deyr.

 

Ó, guð, ó, guð! Vér föllum fram
og fórnum þér brennandi, brennandi sál,
guð faðir, vor drottinn frá kyni til kyns,
og vér kvökum vort helgasta mál.
Vér kvökum og þökkum í þúsund ár,
því þú ert vort einasta skjól.
Vér kvökum og þökkum með titrandi tár,
því þú tilbjóst vort forlagahjól.
              :; Íslands þúsund ár, ;:
voru morgunsins húmköldu, hrynjandi tár,
sem hitna við skínandi sól.

 Ó, guð vors lands! Ó, lands vors guð!
Vér lifum sem blaktandi, blaktandi strá.,
Vér deyjum, ef þú ert ei ljós það og líf,
sem að lyftir oss duftinu frá.
Ó, vert þú hvern morgun vort ljúfasta líf,
vor leiðtogi í daganna þraut
og á kvöldin vor himneska hvíld og vor hlíf
og vor hertogi á þjóðlífsins braut.
              :; Íslands þúsund ár, ;:
verði gróandi þjóðlíf með þverrandi tár,
sem þroskast á guðsríkis braut.

(MP3)

 
Tú alfagra land mítt,
mín dýrasta ogn!
á vetri so randhvítt,
á sumri við logn,
tú tekur meg at tær
so tætt í tín favn.
Tit oyggjar so mætar,
Gud signi tað navn,
sum menn tykkum góvu,
tá teir tykkum sóu.
Ja, Gud signi Føroyar, mítt land!
 
Hin roðin, sum skínur
á sumri í líð,
hin ódnin, sum týnir
mangt lív vetrartíð,
og myrkrið, sum fjalir
mær bjartasta mál,
og ljósið, sum spælir
mær sigur í sál:
alt streingir, ið tóna,
sum vága og vóna,
at eg verji Føroyar, mítt land.
 
Eg nígi tí niður
í bøn til tín, Gud:
Hin heilagi friður
mær falli í lut!
Lat sál mína tváa
sær í tíni dýrd!
So torir hon vága
- av Gudi væl skírd -
at bera tað merkið,
sum eyðkennir verkið,
ið varðveitir Føroyar, mítt land!

 

 

Svensk

  • I tillegg til de vel 8 millionene som snakker svensk i Sverige, er det ca 300 000 som har svensk som morsmål i Finland. Svensk er forøvrig obligatorisk skolefag i Finland.
  • Svensk har to grammatikalske kjønn
  • V2-språk (det vil si at kun ett setningsledd kan forekomme foran verbet som er bøyd i tid)

Ressurser

Enkel oversikt over svensk

Noen svenske nettaviser:

  • Aftonbladet (Stockholm)
  • Dagens Nyheter

     

     

    Islandsk

    Island ble kolonisert fra Norge i den såkalte landnåmstida (ca 870-930). Etter å ha vært en del av den "danske krone" siden 1380, ble islandsk egen nasjon først i 1944. Islandsk snakkes av ca 300 000 mennesker. Skolebarn på Island har  både engelsk og dansk som fremmedspråk i grunnskolen. I tillegg er det mange som velger fransk, tysk eller spansk i videregående skole. Islendingene er ellers kjente for at de generelt er flinke til å lage egne ord framfor å importere eller låne. "Garasje" som vi har lånt fra fransk, heter for eksempel på islandsk "bilskúr". Lånord skrives i stor grad med islandsk språkdrakt. Der vi skriver "shoppe", skriver islendingene "sjoppe".Som man kan se av eksemplene nedenfor, har islandsk fire kasus og  personbøying av verb.

      Entall Flertall   Entall Flertall
    nominativ: hestur hestar   hesturinn hestarnir
    genitiv hests hesta   hestsins hestanna
    dativ hesti hestum   hestinum hestunum
    akkusativ hest hesta   hestinn hestana

     

    (eksempel på personbøying av verb)

      Presens. entall Presens flertall   Preteritum entall Preteritum flertall
    1) ég hjálpa við hjálpum   ég hjálpaði við hjálpuðum
    2) þú hjálpar þið hjálpið   þú hjálpaðir þið hjálpuðuð
    3) hann hjálpar þeir hjálpa   hann hjálpaði þeir hjálpuðu

     

    (islandsk nettavis: http://www.sudurland.is/Eyjafrettir/)

    Flere islandske nettaviser:

  • Eyjafréttir (Vestmannaeyjar)
  • Félag leiðsögumanna
  • Morgunbladid

    •  

    Færøyisk


    Færøyene ble kolonisert på 800-tallet av nordmenn, men kom under dansk styre på slutten av 1300-tallet.Først i 1939 ble færøyisk undervisningsspråk på skolen. Språket tales av i underkant av 50 000 mennesker.
    Færøyisk er nærmere islandsk enn de andre nordiske språkene. Verbet har  flertallsbøying og delvis personbøying: eg eri, tú ert, hann er, vit eru (jeg, du, han, vi er) etc.
    Substantiv, adjektiv, tallord og pronomen har kasusbøying (akkusativ, dativ).
    Færøyisk kan minne om vossamål med mye bruk av diftonger noe som er med på gjøre språket  lite ortofont (stor forskjell på uttale og skrivemåte)

    Hør på færøyisk radio her.

    Færøyiske nettaviser:

     

     

     

     

     

     

     

    Dansk

    Noen forskjeller på dansk og norsk

    1. bløte konsonanter: (da.) smage, kage, pige - (no.) smake, kake, pike
    2. enstavelsesverb: (da.) sige, sagde, have, været - (no) si, sa, ha , vært
    3. andre enstavelsesord: (da.) fader, moder, broder - (no.) far, mor, bror
    4. flertallsform i presens: (da.) vi ere, vi have, vi vasker - (no.) vi er, vi har, vi vasker
    5. svake verb i fortid: (da.)  vaskede, lagede, trøstede, havde - (no.) vasket, laget, trøstet, hadde
    6. Aldri dobbel konsonant i utlyd på dansk: (da.) ret og slet - (no.) rett og slett
    7. æ/e: (da.) tænke, mærke, fortælle - (no.) tenke, merke, fortelle

    (Kilde: Høgskolen i Østfold)

    Å telle på dansk

    Vi tar de vanskelige tallene: 40 - fyrre, 50 - halvtreds, 60 - tres, 70 - halvfjerds, 80 - firs, 90 halvfems

    Bruk av lånord i dansk

    En finner dessuten i dansk mye bruk av  lånord  fra engelsk. Som eksempel kan nevnes Computer, interview, teenager, babysitter, download och weekend . En ser her at ordene i liten grad er fordansket. Tilsvarende som i Norge har en hatt diskusjoner om hvorvidt en skulle fordanske disse ordene som f.eks. at mayonnaise skulle eller kunne også skrives majonæse. Forslagene vakte stor debatt (den såkalte  "majonæse-krigen"). Vi har den samme diskusjonen i Norge om f.eks. ordet "service" skal skrives "sørvis", om ordet "pub" skal skrives "pøbb" osv.

    Noen danske nettaviser

  • B.T Online
  • Berlingske Tidende
  • Bornholms Tidende
  • Den Blå Avis
  • Nyt fra Danmark

    Oppgaver

    1. Kjenner du andre språk som har "personbøying" av verb?
    2. Noen vil hevde at nynorsk tilhører vestnordisk og bokmål  østnordisk. Forsøk å finne en begrunnelse for denne oppdelingen.
    3. Les artikkelen om hvordan vi kan forholde oss til ord fra andre språk (såkalte lånord eller importord) på sidene til Norsk språkråd. Diskuter hvilken linje vi bør legge oss på i norsk.
    4. Sammenlign nasjonalsangene. Hvilke likheter og ulikheter finner du i form og innhold.

    Ressurser

     

     

    Leif Harboe - blogg: leifh.blogspot.com