Diigo - en hjelp til å håndtere informasjon på nett.
 

av Leif Harboe (leif.harboe@gmail.com) - norsklærer på Bryne vgs

I forbindelse med at vi setter oss inn i ulike emner, gjør vi ofte søk på Google. Det gjelder læreren som skal forberede sin undervisning, og det gjelder elevene i forbindelse med prosjektarbeide, stiler o.l. Det er mer regelen enn unntaket at  Google-søk gir  et stort antall treff, og dette er i seg selv en utfordring som vi ikke skal gå inn på her.  Men på en eller annen gjør vi en grovsortering, og vi plukker ut noen nettsider som vi anser som interessante. Poenget med denne teksten er å peke på verktøy som gjør at vi kan forvalte og organisere nettressurser enten vi har googlet oss fram til dem eller funnet dem på annen måte.
Når vi leser tekster på nett, ønsker vi kanskje å gjøre omtrent det samme som det vi er vant med når vi jobber med tekst som står på papir, vi ønsker å fortløpende gjøre notater "i margen", og vi ønsker å bruke markørpenn. Det har noe med å skrive seg inn i teksten, gjør den til vår egen. Det vil også være nødvendig å få registrert nettadressen for kilden slik at den kan oppgis i kildeoversikten i teksten vi lager, og slik at vi lett kan finne tilbake til den.
Diigo (www.diigo.com) er en nettbasert tjeneste som kan hjelpe oss med dette og mere til. Man oppretter en gratis konto. Bruk av Diigo forutsetter at man er logget inn, i praksis er min private datamaskin alltid logget inn på Diigo, mens jeg på skolemaskinen må logge meg inn hver gang. Det har med oppsettet av maskinene å gjøre.

 

Noen av funksjonene til Diigo:

• Man kan lagre nettsidens adresse (lager "favoritt" eller "bokmerke", altså noe tilsvarende www.delicious.com). Adressene vi lagrer ved hjelp av Diigo, vil være tilgjengelige uansett hvilken maskin vi bruker så lenge vi er koblet til Internett
   
• Man kan skrive kommentarer på sida på noe som minner om gule huskelapper eller "sticky note" som Diigo kaller det. Når man går tilbake til sida, vil disse huskelappene dukke opp.
• Man kan dele kommentarene med andre hvis man ønsker det.
• Man kan opprette grupper som deler på kommentarer.
   
• Man kan markere tekst med markørpenn.
• Man laster ned en verktøylinje som blir en del av nettleseren (men dessverre kan det være at skolemaskiner enkelte steder ikke tillater slike tilpasninger av nettleseren)
   

Eksempel på bruk av Diigo

Jeg bruker her jobbing med Vildanden av Ibsen  som eksempel. Her har jeg funnet fram til tekst jeg ønsker å bruke, det går på Ibsens bruk av "søfugl-motiv". Dette har jeg funnet på Ibsen.net, og jeg merker teksten jeg ønsker å kommentere. Etter å ha merket teksten, høyreklikker jeg.
 

Jeg klikker så på Diigo i menyvinduet som åpner seg. Som man ser i illustrasjonen nedenfor  gir jeg  også teksten tagger (eller søkeord) som skal gjøre gjenfinning av teksten lett i etterkant.


 

Noe av poenget med Diigo er altså etter at man i innsamlingsfasen, raskt kan lese gjennom ulike nettsider som man antar at kan komme til nytte, man kan fortløpende kommentere teksten (ofte glemmer man jo hva man tenkte da man første gang leste teksten), og man kan markere tekst. Ofte er tekster på nett lange, og ved å markere "gullkornene" ved første gangs gjennomlesning, kan man lett finne tilbake til dem.

Arbeidsgangen kan se slik ut:

1. Man finner fram til en lite eller stort antall nettressurser i forbindelse med emnet man jobber med
2. Man leser raskt igjennom, vurderer, kommenterer på "gule lapper" og tagger sidene ved hjelp av Diigo.
3. Man gjør et vurdering av hvilke ressurser man ønsker å bruke videre i arbeidsprossen.
4. Man anvender nettressursene i eget arbeid samtidig som at man er nøye med å oppgi de kildene man har brukt.

Man kan kanskje si at punkt 1-3 er preskrivefasen, man finner, man vurderer og man organiserer funnene med tanke på bruk på kort og lang sikt. Punkt 4 er skrivefasen der man er fokusert på utforming av egen tekst. Svikter det i preskrivefasen, vil det også svikte i skrivefasen.

I Diigo har man så en personlig side der man kan søke på egne og/eller  andres tagger.  Den personlige siden finner man enten ved å gå til www.diigo.com eller ved å hjelp av verktøylinjen.
 

Verktøyet er enkelt å bruke, utfordringen er å få en grunnleggende forståelse av hvordan verktøyet kan hjelpe oss i håndtere store  informasjonsmengder. Diigo har ellers en svært god hjelpeside der de fleste spørsmål en kan komme på i forbindelse med Diigo, blir besvart. Jeg kan ikke komme på noen store ulemper med programmet. I likhet med de fleste av denne type gratistjenester, risikerer en at tjenesten legges ned eller er utilgjengelig. Det er vanskelig å anslå hvorfor stor denne risikoen er. En kan kombinere bruk av Diigo med Delicious, slik at når en bokmerker en ressurs i Diigo, blir den samme ressursen bokmerket i Delicious. Prøv! Kanskje vil bruk av Diigo resultere i mindre papirutskrifter og en kvalitativt bedre anvendelse av nettressurser.